Revitalisering av kirkebygget gjennom en alternativ bruk

by Christina Martinsen


Kirkebyggets rolle er ikke hva den en gang var. Kan en alternativ bruk av eldre kirkebygg være en revitalisering av vår kulturarv?

Christina I. Martinsen, studerer by- og regionplanlegging ved NMBU, medlem av nettredaksjonen.

I takt med kirkens endrede samfunnsposisjon, også i nåtidens samfunnsutvikling, fyller ikke lenger kirkebyggene den samme rollen som tidligere. Kirkerommet er ikke lenger et møtested på samme måte som det har vært historisk sett, og en kan lese en klar nedgang på lang sikt både når det gjelder medlemskap i kirken og deltakelse i gudstjenester [1]. Noe av den nyere kirkearkitekturen er med på å bøte på denne utviklingstendensen gjennom en flerbrukskirke-tankegang [2]. Mye av den eldre kirkearkitekturen representerer en del av vår kulturarv som bør ivaretas, både som en historisk og symbolsk del av landskapsbildet og som enkeltstående byggverk av arkitektonisk betydning. Når flere av kirkebyggene i mindre grad benyttes eller stenges, oppstår spørsmålet: kan de eldre byggene også romme andre funksjoner utover det sakrale, og kan dette være en form for revitalisering av vår kulturarv? [3]

Kulturkirken Jakob i sin fulle prakt. Foto: Christina I. Martinsen. © Alle rettigheter

Kulturkirken Jakob i sin fulle prakt. Foto: Christina I. Martinsen. © Alle rettigheter

Et eksempel på en alternativ bruk av kirkebygningen er Kulturkirken Jakob i Oslo. Kulturkirken, bygget i 1880, var opprinnelig en soknekirke for nærområdet frem til 1985, da kirken ble nedlagt og stående ubrukt. I år 2000 ble Jakob kirke gjenåpnet med et nytt innhold, etter en forholdsvis kostbar rehabilitering. Jakob kirke er fredet. [4] Mange kirker har kulturelle innslag som en del av sine programmer. Det som skiller Jakob kirke fra disse er at kulturkirken primært fungerer som et kultur- og konserthus på utleiebasis, mens kulturelle innslag bærer preg av å være en tilleggsfunksjon for mange av de mer tradisjonelle kirkene. Samtidig har Jakob kirke beholdt noen av sine mer kirkelige funksjoner som søndagsmessen, bygget er i så måte ikke en religions- og livssynsnøytral kulturarena. [5] Kirkerommets iboende sakrale stemning kan på mange måter sies å forsterke den kulturelle opplevelsen, og på den måten fungerer bygningen spesielt godt til kulturelle formål hvor det er rom for denne type stemninger.

Stemningsfull konsert med Moddi i Kulturkirken Jakob. Foto: Carl-Frederic Salicath. © Alle rettigheter

Stemningsfull konsert med Moddi i Kulturkirken Jakob. Foto: Carl-Frederic Salicath. © Alle rettigheter

En annen tilnærming til en form for gjenbruk av kirkebygget er Gamlebyen Kirke i Oslo, tilhørende stiftelsen Oslo Hospital, som leies ut til bruk som et akuttovernattingstilbud i regi av Kirkens Bymisjon. Gamlebyen kirke er et fredet kulturminne. Kirken ble bygget i 1796 og restaurert i 1934. Bygget er plassert på deler av fundamentet til en eldre klosterkirke, og står plassert ved siden av Oslo Hospital. [6] Da kirken mistet sin status som menighetskirke, ble det åpnet for utleie av bygget. Bymisjonen har siden 2014 tilbudt overnattingsplasser i Gamlebyen kirke til trengende kvinner og eldre menn. Kirken har på den måten fått en sosial funksjon som utvider kirkebyggets rolle, i tillegg til en religiøs funksjon som er bevart. [7]

Kulturkirken Jakob og Gamlebyen kirke er begge eksempler på hvordan gjenbruk og alternativ bruk kan reaktualisere eldre kirkelige byggverk med en form for vernestatus, både ved at kirken gis et nytt innhold og ved at bygningen får en mer sammensatt rolle, i tråd med samtidens verdier og behov. Gjennom en endret bruk har byggene gått fra å være statiske landemerker i bylandskapet, til at de får en aktiv rolle som arenaer for nåtidens samfunn. Vel å merke er en alternativ bruk av eldre kirkebygninger noe som må tilpasses det enkelte kirkebygg og hensynta den kulturarven som bygget representerer. Her vil både inngrepet den alternative bruken innebærer for selve bygningen og kulturmiljøet måtte vurderes opp mot hvilke kvaliteter en ny bruk kan tilføre, både til kirkebygget og samfunnet for øvrig. For tilfellene Kulturkirken Jakob og Gamlebyen kirke kan den nye bruken fremstå som (reversible) inngrep som først og fremst innebærer en berikelse, og ikke en forringelse av kulturarven.

Gamlebyen kirke sett fra østsiden. Foto: Christina I. Martinsen. © Alle rettigheter

Gamlebyen kirke sett fra østsiden. Foto: Christina I. Martinsen. © Alle rettigheter

Både Kulturkirken Jakob og Gamlebyen kirke har beholdt sin grunnleggende karakter av å være religiøse, kristne rom, både med tanke på funksjon og arkitektur. Dette står i kontrast til tilfeller av gjenbruk hvor bygningens grunnleggende religiøse funksjon ikke nødvendigvis videreføres, til eksempel ved salg av kirkebygg. I en norsk kontekst er det heller sjeldent at kirker legges ut for åpent salg [8]. Utenfor landegrensene er det derimot tydeligere tendenser mot både gjenbruk og salg av eldre kirkebygg som ikke lenger er i bruk. [9] I tråd med kirkens endrede posisjon i samfunnet, vil vi nok også i Norge komme til å se en vridning mot en mer alternativ bruk for eldre kirkebygg. Her kan det tenkes at særlig utleie til formål som kan være forenelige med byggets religiøse funksjon blir langt mer utbredt enn det er i dag. Ved å leie ut fremfor å selge har man større muligheter for å sikre at byggene får en form for offentlig funksjon, til glede eller til støtte for befolkningen. En alternativ bruk i så måte vil kunne være en revitalisering av kirkebyggene, dersom de gis et innhold eller program som kan være relevant i samtiden, og dersom elementer av kulturarv ivaretas i byggverkene.

Litteratur:

[1]: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norge-et-sekulaert-samfunn

[2]: Se for eksempel: http://www.arkitektnytt.no/kirke-eller-flerbrukshall

[3]: Se for eksempel: http://religioner.no/hva-kan-man-bruke-de-nedlagte-kirkene-til/ eller denne artikkelen som tar opp noe av tematikken og utdyper spesielt arkitektoniske utfordringer ved alternativ bruk: http://www.dbnl.org/tekst/_low001200201_01/_low001200201_01_0009.php

[4]: http://www.jakob.no/Om-Jakob/Historie/

[5]: http://www.jakob.no/

[6]: http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Franiskanerklosteret-Gamlebyen-kirkested

[7]: http://www.bymisjon.no/Byer/Oslo/Oslo/2014/Kveldsbonn-pa-sengekanten/

[8]: Jfr. Kirkeloven som gjelder for kirker tilhørende Den norske kirke (tidligere: statskirken).

[9]: Se for eksempel: http://www.aftenposten.no/kultur/Svenske-kirker-for-kostbare-6664883.html