Et hellig rom

by Marie Meulman


Marie Meulman, arkitekturstudent ved AHO, medlem av nettredaksjonen

Et hellig rom er et rom hvor overgangen mellom det profane og hellige er tydelig. Rommet utstyres med hellige symboler og er et sted for rituell handling i form av renselse, offer, bønn, overgangsriter og høytidsfeiringer. Et rom for hvor handlingen finner sted. 

Uansett om du som arkitekt er religiøs eller ikke vil alltid fokuset som formgiver være på det arkitektoniske, hvor det hellige rommet er en artikulasjon av religion og sin samtid. Det er arkitekten som skaper de hellige rommene, arkitekturen vil dermed være et direkte resultat av arkitektens preferanser, samtidens tekniske løsninger og det liturgiske. 

Innenfor alle religioner finnes det hellige rom, rom for bønn og meditasjon, rom som skal tjene guds folk. Hvor rommet ikke er et mål i seg selv men et middel for opplevelsen av Gud. 

Om vi ser isolert på rommet, og menneskets forhold til det kan vi få en forståelse av hvor viktig denne grunnleggende tanken om vår væren også former vår oppfattelse av det hellige. Martin Heidegger sier at: «spatiality is a property of being-in-the-world», med dette mener han at vår eksistens finner sted i det romlige. (1) Vi mennesker vil kun være i de fysiske omgivelsene vi er involvert i, dermed vil opplevelsen av Gud også finne sted i vår eksistens, altså rommet vi er i.  Dette er et interessant motsvar til tanken om at opplevelsen av Gud er reservert til ditt indre og åndelige rom som lenge har vært hva mange teologer har praktisert. Så om mennesket skal kunne oppleve Gud, må dette skje i menneskets væren, i det hellige rommet. (2) Rommet er dermed stedet for vår erfaring av Gud. Man kan så stille seg spørsmålet om hvordan Gud oppleves i forhold til rommet, som en helhet eller en del av det romlige?

I hvilke posisjon etterlater dette arkitekten? Christian Norberg- Schulz sier at de viktigste aspektene en arkitekt skal tenke på i sin formgivningsprosess er de liturgiske karakterene, altså arkitekturen skal ikke være et resultat av arkitektens frie kunstneriske utfoldelse. Arkitekten sin oppgave skal nemlig ha et helt annet fokus. Arkitekturen skal uttrykke dens eget grunnlag, arkitekturens egen kilde er nemlig noe som går over liturgien.  Altså arkitekturen skal uttrykke noe over handlingene som foregår i det hellige rommet, altså det varige og tilstedeværende.

Le Corbusier uttaler seg slik:  «murene stiger opp mot himmelen på en måte som griper meg. Jeg forstår din kunstneriske hensikt. Dine steiner forteller meg det. Det er dette som er arkitektur». Arkitekturens rolle er dermed å skape snittsteder i menneskets eksistens. (3) Hvor vår forståelse av verden skal fremtre i de disse snittstedene, som er liminale soner. Liminalitet er et begrep brukt om studier av overgangsriter. Hvor den liminale sonene er et spesifikt stadium i ritualet hvor den holder sammen like mye som den skiller. (4) Vi kan si at denne sonen fremtrer etter at en person er blitt fryst ut av samfunnet og før denne personen blir tatt opp igjen i samfunnslivet, det er en sone for det tvetydige eller trancendente. 

Hele vår verdensforståelse manifesterer seg i disse mellomsonene, i delene som utgjør helheten. Heidegger beskriver verden som menneskets opphold mellom jord og himmel, fødsel og død, smerte og glede, ord og verk. Dette er sterkt forankret i den fenomenologiske tankegangen til Christian Norberg-Schulz: «den fenomenologiske forståelsen av en ting består således i i å oppfatte hvilket forhold tingen har til jord og himmel, og i å redegjøre for hvilke av disse egenskaper den samler. Når en kjenner det, blir tingen meningsfylt. Dens mening består i at den forener visse av verdens egenskaper og bringer dem nær oss.» (5)

 

Et hellig rom skal være et rom for Guds folk, ritualer og vår væren. Tiden spiller en viktig rolle i forståelsen av det hellige rommet, det er gjennom tiden at hellige rom forandrer sitt arkitektoniske uttrykk. Siden vår forståelse av verden forandrer seg etter vår tids utvikling og hendelser, vil det hellige rommet alltid være i forandring, i bevegelse. Det hellige rommet er ikke et statisk rom, men et dynamisk rom av fysiske, sosiale og kulturelle strukturer, hvor opplevelsen av rommet skal uttrykke det varige og tilstedeværende.

 

(1) Sandal, Margunn Omskridande arkitektur. Det teologiske fakultet; Oslo 2014. 

(2) Sandal, Margunn Omskridande arkitektur. Det teologiske fakultet; Oslo 2014. 

(3) Sandal, Margunn Omskridande arkitektur. Det teologiske fakultet; Oslo 2014. 

(4) https://snl.no/liminalitet

(5) Sandal, Margunn Omskridande arkitektur. Det teologiske fakultet; Oslo 2014.