En blå tråd gjennom byen, historien og inn i framtida

by KOTE in , ,


Trondheim kommune tar tak i det mest bestandige elementet i byen, Nidelva, og vekker Trondheim til nytt liv gjennom midlertidige tiltak på strategiske punkter langs Den Blå Tråden. Det er rett og slett en form for urban akupunktur.

Nadja Sahbegovic og Grete Kristin Hennissen, ansatt i Trondheim kommune.
Foto: Trondheim kommune der ikke fotografens navn er gitt under hvert enkelt bilde.


Historien om Nidelva og byen Trondheim startet for over tusen år siden. I hundreårene som fulgte var historien nærmest identisk: Historien om byen var historien om elva – og omvendt.

Maschius-stikket fra 1674: Det var ikke tilfeldig at Olav Tryggvason ønsket å legge en by ved munningen av Nidelva i 997. Der elv og fjord møtes er det alltid gunstig å slå seg ned. Kontakten til vannet la også grunnlaget for byen som et sted for havnevirksomhet og utveksling av handelsvarer.

I dag har ikke lenger elva en viktig funksjon som transportåre for frakt av varer med skip inn- og ut av byen, og allmenningene langs elva er ikke lenger et sted for handel. Selv om elva har mistet statusen som hovedpulsåre gjennom bykroppen, er den likevel veldig viktig for Trondheim. Elva er i seg selv en identitetsmarkør for byen, og langs den blå tråden finnes unike naturressurser, kulturmiljøer og byrom som skaper pustehull og sosiale møteplasser i den tette byen.

Vannet er en helt vesentlig del av opplevelsen av Trondheim, både for byens barn, ungdom, voksne og eldre, og byens gjester og turister. Nidelva danner en ramme rundt hverdagslivet vi lever, og er spesielt synlig rundt Midtbyen-halvøya.

Det ligger en egen kraft i å videreutvikle og foredle nettopp disse arealene langs Nidelva, fordi de er så viktige for å gjøre Trondheim til en enda bedre by å bo i og besøke. Det urbane elverommet danner studieområdet for byutviklingsprosjektet En blå tråd.


Case: Bryggerekka i Kjøpmannsgata – byens mest sårbare ikon
Følelse av tilhørighet bygges gjennom tilstedeværelse over tid. I en tusen år gammel by som Trondheim defineres mye av byidentiteten gjennom de mange bevarte fysiske minnene i Midtbyen. I tillegg påvirker de historiske bygningene og plassene, og det historiske gatenettet, måten vi bruker sentrum på. Ved å ta vare på og vitalisere disse kulturmiljøene styrker vi samtidig byens særpreg, fordi de er så viktige elementer for at stedet oppleves som interessant, både for egne innbyggere og besøkende.

Trondheims unike historiske røtter skaper muligheter, men byr også på utfordringer. Et av de fremste symbolene på Trondheim er bryggerekka mellom Nidelva og Kjøpmannsgata. Kjøpmannsgatebryggene utgjør et kulturmiljø av nasjonal betydning. Sjøbodene og allmenningene mellom dem representerte en gang i tiden byens mest aktive miljø. I dag har de mistet sin opprinnelige funksjon som varelager, handelsområde og byens viktigste sosiale møteplass, og trenger sårt vitalisering og akutte bergingstiltak.
 

Bryggerekka i Kjøpmannsgata er et av de mest særpregede og verdifulle bygningsmiljøene i Trondheim. Selv om bryggene har en viktig plass i folks bevissthet, oppleves de som et sterkt mentalt bilde, snarere enn et sted. Det er et viktig ikon man ser på, men ikke besøker.

Flere av de eldste og mest verneverdige bryggene står tomme og forfaller. Fundamenter svikter og det er mangler i brannsikringen, til tross for at bryggerekka er umistelig. Hjelpen er imidlertid i ferd med å komme. Trondheim kommune skal lage en reguleringsplan for Kjøpmannsgateområdet for å gjøre veiingen mellom vern opp mot ny bruk mer forutsigbart for eiendomsutviklerne. I et eget vitaliseringsprosjekt går kommunen, fylkeskommunen og næringslivet sammen om å redde bryggene. De gamle sjøbodene trenger imidlertid store investeringer både fra det offentlige og det private for å kunne fortsette å være ikonet som definerer mye av Trondheims identitet også for kommende generasjoner.


Å se det gamle med nye briller
Så hva kunne vi gjøre på kortere sikt med en liten slump med penger for dette viktige området langs Nidelva? Våren 2014 kom prosjektmedarbeiderne i Trebyen Trondheim og En blå tråd i kontakt med studentinitiativet Studio Beta og flere flinke arkitektstudenter ved NTNU. Vi stilte oss selv spørsmålet: Kunne vi gå sammen og skape noe som satte søkelyset på Kjøpmannsgata, og som fikk byens befolkning og besøkende til å gjenoppdage bryggene og Nidelva?

I mange år har nedre del av den todelte Kjøpmannsgata med sine allmenninger vært et glemt og til dels ubenyttet sted. Mye av grunnen er at en bratt voll skiller området fra resten av bygulvet. Den historiske betydningen av vollen er stor. Den har vært med siden Cicignons barokke byplan fra 1681 og har tjent som branngate og forsvarsverk opp gjennom århundrene. I dag har vollen mistet sitt meningsinnhold, og oppleves kun som barriere mellom Midtbyen og Nidelva.

Å bygge noe permanent i et område med så sterkt vern er svært vanskelig og tidkrevende. Men midlertidige prosjekter kan åpne opp for mange nye muligheter. I samarbeid med antikvariske myndigheter ble premissene lagt og prosessen satt i gang. I løpet av usedvanlig kort tid fikk vi realisert to prosjekter som endret måten vi oppfatter Kjøpmannsgateområdet.


Kinderegget i Kjøpmannsgata: Pir, trapp og arrangementer
Først kom Piren, som går fra Kongens gate allmenning og ut i Nidelva. Den fantastiske trekonstruksjonen som sto ferdig allerede våren 2014 gir et helt nytt blikk på elva. Anders Gunleiksrud og John Haddal Mork, prosjekterte og produserte piren som et egendefinert masterkurs på arkitektutdanningen ved NTNU. Piren krager 12 meter ut i lufta over det kalde elvevannet. Piren er etterhvert blitt et yndet sted både for frierier, konfirmasjonsbilder og selfies for kjendiskokker på besøk.

Når studenter med lyst og lekenhet også har seriøsitet og utholdenhet får vi så flotte prosjekter som beboere og turister nå får oppleve. Prosjektene har skapt nysgjerrighet og inspirert alle som har opplevd dem, både unge og gamle. Foto: Carl-Erik Eriksson (bilde til venstre) og Kristin Solhaug Næss.

Senere sommeren 2014 kom Bølgen, som var resultatet av to uker lang workshop med 17 studenter fra NTNU og England. Den vakre trappa i den grønne vollen er en forbindelse som byen lenge har savnet. Når et slikt ikke-sted blir gjort tilgjengelig er det som å finne en skatt. Når en forbindelse gjenoppstår, eller blir etablert for første gang, er det som å se byen med nye briller. Samtidig er den det første leddet i å vise potensialet som ligger i utviklingen av Cicignons voll langs Kjøpmannsgata.

Begge tiltakene er bygget i tre og viser fram Trondheim som en treby, samtidig som de viser den enorme ressursen studentene representerer i byen vår. Begge tiltakene har også en klar funksjon og handler om mer enn vakker design eller materialbruk, og er plassert på et riktig sted. Foto: Carl-Erik Eriksson

Året etter kom aktivitetene og arrangementene til allmenningen. Det startet med en byromsutstilling med gamle bybilder våren 2015. I sommer åpnet en byromsutstilling med barnetegninger av bryggene som elever fra byskolene har tegnet. Sist, men ikke minst i (brygge)rekka: Denne sommeren etablerte En blå tråd, i samarbeid med Midtbyen Management og vitaliseringsprosjektet, søndagsmarkedet Bryggerekka Bruktmarked. Arrangementet er med å skape aktivitet og liv i Midtbyen. I sommer var salgsplassene utsolgt hver markedsdag og for mange ble bruktmarkedet et fast stoppested på søndagsturen langs elva.

Historisk handelsmidtpunkt: I starten var allmenningene et viktig sted for handel, men det tok etter hvert slutt. For inntil to år siden var den sentrale allmenningen i Kjøpmannsgata brukt til bilparkering. I dag er situasjonen annerledes. Bryggerekka bruktmarkedet klarte å blåse liv i området rundt Kongens gate allmenning, og er igjen blitt et sted for handel og folkeliv.

Bruktmarkedet har gitt tydelige ringvirkninger: Fra at Kongens gate allmenning var en plass mange ikke visste hvor var har flere næringsdrivende langs Kjøpmannsgata begynt å holde søndagsåpent, flere melder om at omsetningen har gått opp og selv eiendomsmeglere har begynt å annonsere med nærhet til Kongens gate allmenning og Bryggerekka bruktmarked.


Det langsiktige og det midlertidige
De midlertidige prosjektene har ført til at bryggene og Nidelva oppleves mer tilgjengelige, og de har satt en av Trondheims mest kjente kulturmiljø i et nytt lys. Vi ser at etableringen av temporære fysiske tiltak, og testbruk av byrom og bygninger, er en virkningsfull måte å kommunisere med byens befolkning. De midlertidige fysiske tiltakene og aktivitetene er en måte å involvere folk på som ikke retter seg mot en bestemt gruppe eller fagmiljø, og som dermed når veldig mange.

Den nye trappa over Cicignions voll forbinder øvre og nedre del av Kjøpmannsgata. Piren inviterer til nye opplevelser. Begge er temporære prosjekter som er med på å rette søkelyset på bryggemiljøet i Kjøpmannsgata. Foto til høyre: Kristin Solhaug Næss.

Kort sagt: Metoden fungerer og nøkkelordet er samarbeid – med NTNU, næringslivet og befolkningen. Ting er lettere å gjennomføre når vi er flere om å dele på ansvaret, men like viktig er det at vi gjennom reell dialog og samarbeid blir enige om verdier, og får styrket bevissthet om stedets kvaliteter og bidratt til økt bystolthet. At vi rett og slett på konkret måte får til å diskutere hvordan vi ønsker at byen skal utvikle seg!

Tiltakene har endret noe i folks bevissthet. Det uforløste potensialet som området representerer for byen har blitt bekreftet gjennom hvordan de midlertidige tiltakene har blitt mottatt: Klart vi må ha en trapp ned vollen, piren vil alle at skal bli permanent og selvsagt skal vi bruke Kongens gate allmenning til arrangementer!


Veien videre langs den blå tråden
Vi ser at flere spinner videre på den blå tråden. Målet er at tiltakene i regi av En blå tråd skal være konkrete fysiske innspill inn i tyngre og langsiktige byutviklingsprosesser, og at beslutningstakerne klarer å dra nytte av erfaringene inn i budsjettprosesser og politiske vedtak.

Trondheim kommune er ved årsskiftet ferdig med en byromsstrategi der visjonen er å gjøre ti utvalgte byrom i sentrum bedre for bruk. Nidelva og kanalen er med som egne innsatsområder. Mer utforsking gjennom midlertidige tiltak er et av de strategiske virkemidlene for å oppnå visjonen i strategien og det overordnete målet om å gjøre Midtbyen mer attraktiv og levende.

For mer informasjon om En blå tråd besøk oss på enblåtråd.no og facebook.com/enblatrad
eller ta kontakt med prosjektleder Nadja Sahbegovic nadja.sahbegovic@trondheim.kommune.no



Fakta: En blå tråd
Prosjekteier: En blå tråd er et byutviklingsprosjekt som ledes av byplankontoret i Trondheim kommune.
Finansiering: En blå tråd startet i 2013 som en del av Kommunal og moderniseringsdepartements program Plansatsing mot store byer. Har de to siste årene mottatt en million kroner i tilskudd fra departementet. Trondheim kommune stiller med ressurser tilsvarende tilskuddsmidlene.
Bakgrunn for og hensikt med prosjektet: Prosjektet tar utgangspunkt i den ressursen Nidelva, kanalen og havna er for byen Trondheim. Hensikten med prosjektet er å finne metoder som kartlegger eksisterende verdier og, som ivaretar og videreutvikler byens kvaliteter.
Mål med prosjektet: En blå tråd skal fungere som urban katalysator for økt bykvalitet og bedre bymiljø, og knytte byen og vannet tettere sammen. Vi gjør dette ved å blåse liv i en rekke prosjekter langs elv og kanal.

Strategiske virkemidler i En blå tråd:
1. Tiltak: Støtte fysiske tiltak og aktiviteter (urban akupunktur), og planlegging som vil synliggjøre og styrke bymiljøet langs den blå tråden

2. Samarbeid: Søke nye samarbeidspartnere og nye samarbeidsformer for å verne og videreutvikle bymiljøene langs den blå tråden, og dermed skape bedre byliv

3. Kommunikasjon: Kommunisere verdien og øke fokus på byens nærhet til vannet, og andre urbane kvaliteter, og gjennom dette bidra til økt stolthet av og større forståelse for byutvikling i Trondheim.


Fakta: Piren
Piren gir et helt nytt perspektiv av elverommet og har aktivisert Kongens gate allmenning.
Fokuset har vært å skape en enkel funksjon i en estetisk vakker konstruksjon i tre produsert på industrielt vis. Konstruksjonen er et enkelt fagverk, men bredden på hver stav er optimalisert etter styrkebehovet. Dette har blitt mulig gjennom ett nært samarbeid med ingeniør Nathalie Labonnote i SINTEF, som ble en viktig del av formgivingen. Brua er laget som et byggesett, nesten som Lego. Hver bit er forskjellig, men passer sammen slik at monteringen er enkel og effektiv. De ulike delene av brua er laget ved å bruke fresen til Snekkeriet i Verdal.
Prosjektering og bygging: Arkitektstudentene Anders Gunleiksrud og John Haddal Mork
Sted: Kongens gate allmenning i Trondheim
Tid: Ferdigstilt våren 2014. Offisielt åpnet under Forum Holzbau Nordic-konferansen i september 2014.
Byggherre: Trondheim kommune ved Susanne Saue
Veiledere: Bendik Manum, Nathalie Labonnote og Anders Rønnquist

Les mer på NTNU Live Studio og enblåtråd.no

Fakta: Bølgen
17 arkitektstudenter sto for prosjektering og bygging under en 13 dager lang workshop. Prosjektet ble til gjennom et samarbeid mellom Trondheim kommunes prosjekter En blå tråd og Trebyen Trondheim, Studio:Beta ved faktultet for arkitektur og billedkunst, og en bølge av studentengasjement.
Prosjektering og bygging: Arkitektstudentene Harald Seljesæter, Julie Lundeby Lerfald, Unn Vilde Gilberg, Eirik Strand, Kristoffer Olsen Hauge, Anders Gunleiksrud, Kristian Ormhaug, Suner Syuleyman, Simon Tsuruta Pedersen, Kristin Solhaug Næss, Magnus Nordal Hauken, Lee Bartholomew, Eirik Vist Scheie, Silje Ruud, Andreas Bakken Smedås, Sophie Jarzebowski, John Haddal Mork
Sted: Kongens gate allmenning i Trondheim
Tid: Ferdigstilt august 2014. Offisielt åpnet under Forum Holzbau Nordic-konferansen i september 2014.
Byggherre: Trondheim kommune
Veiledere: Steffen Wellinger, Sally Daniels og Hilde Bøkestad


Fakta: Bryggerekka bruktmarked
Tid: Arrangementet ble etablert våren 2015. Åpent hver søndag fra 10.00-16.00 i perioden 7. juni-27. september 2015.  
Sted: Kongens gate allmenning i Trondheim
Samarbeidspartnere: Midtbyen management, Vitalieringsprosjektet for Kjøpmannsgatebryggene og En blå tråd.
Les mer om Bryggerekka bruktmarked på midtbyen.no