Green City Tree på Nordraaks plass i Oslo foto: Stine Ingjer Eriksen
”Lighten up a bit” uttalte Brent Toderian under Oslo Urban Arena – en byutviklingskonferanse arrangert september i år. Den tidligere byplansjefen i Vancouver utfordret Oslo til å bli bedre på midlertidig aktivitet i det offentlige rom og tillate urban kreativitet. Han oppfordret konferansens deltakere til å satse på midlertidig arkitektur som et ledd i byutviklingen, og være åpen for eksperimentering ved form- og fargebruk i bybildet.
Thea Marum Kvarme, Landskapsarkitektstudent ved NMBU.
Flere midlertidige installasjoner har dukket opp i Oslo den siste tiden. Midlertidig arkitektur er arkitektur satt opp for en kortere tidsperiode, med hensikt å aktivisere et område gjennom utfoldelse, deltakelse og forandring.
Signert med logoen til Bymiljøetaten dukket nylig Green City Tree opp på Nordraaks plass i Oslo: City Tree er et enkeltstående bymøbel med benk på hver side av en grønn plantevegg, selvgående solcellepanel på toppen og en infovegg på kortsidene.
Green city Solutions frontes av det tyske selskapet Vertical information, som det første vertikale, økologiske-aktive kommunikasjonsplattformen i verden. Selskapet har som mål å utvikle og bidra til innovative løsninger for å forbedre livet i byer. Fredrik Martinussen direktør i bymiljøetaten i Oslo kommune forteller at bymøbelet City Tree skal være et tilskudd til grønn vegetasjon i bymiljøet, samtidig som Oslos befolkning kan lære mer om å ta vare på det biologiske mangfoldet.
«Vi har til nå fått gode tilbakemeldinger og ser at folk tar i bruk benkene, det gleder vi oss over», sier Fredrik Martinusen, som på sikt ser for seg flere installasjoner i Oslo. Bymøbelet er satt ut med en prøveperiode på ett til to år.
Historisk sett har midlertidig arkitektur vært tilstede i årtusener, gjennom markeder, festivaler og religiøse feiringer. I dag er festivaler og markeder en populær midlertidig arena, og en naturlig del av bybildet. Arkitektur utformet i det offentlige rom er gratis og tilgjengelig for alle.
Midlertidig arkitektur kan ses på som et resultat av overgangen fra industri- til velferdssamfunn, en overgang som har etterlatt tomme bygninger og åpne arealer. Det var en kraftig oppblomstring av midlertidig arkitektur under finanskrisen, en periode som satte store prosjekter på vent, og fikk kunstnere og folk til engasjere seg i å skape liv i ellers tomme byrom.
Utviklingen kan også ses på som en motreaksjon til den økonomiske boomen på 200- tallet, en periode med store byplaner som gav lite rom for eksperimentering og brukermedvirkning i byutviklingen(1).
Englast foto: Thea Marum Kvarme
”Englast – Tenk deg et grønt Filipstad” er et eksempel på hvordan midlertidig arkitektur kan inspirere fremtidens byutvikling. Installasjonen ble satt opp av masterstudenter fra AHO, for en periode fra juni til september i år. Englast er en 12 meter lang container fylt av en blomstereng. Målet med installasjonen er å fremheve kontrasten mellom dagens Filipstad på utsiden og fremtidens byrom på innsiden. “Blomsterhavet har som mål å få en til å glemme tid og sted og se byrommets potensiale", uttaler AHO(2).
Nettmagasinet KOTE har tidligere dekket studentprosjektet Trestykker. Prosjektet engasjerte 30 arkitektur - og landskapsarkitekturstudenter fra hele landet, med utgangspunkt i en case av Vinkelplassen ved Majorstuakrysset i Oslo.
Pusterom laget under Trestykker 2015 Foto: Thea Marum Kvarme
Resultatet er en paviljongen satt sammen av furubjelker, konstruert for en to-års periode. Paviljongen danner flere sittegrupper, har dekkende dråpeformet tak og et smalt plantefelt. Installasjonen er et eksempel på hvordan en åpen plass kan aktiviseres og bli en attraktiv møteplass, som har blitt ett kjennemerke for Majorstua.
Terskelen for å utforme et byrom midlertidig kan antas å være lavere og gir oss mulighet til å eksperimentere med bruk av materialer, form og farge. Midlertidig arkitektur kan med det være en løsning på en her og nå problematikk, og være et sentralt ledd i fremtidens byutvikling.
Med mål om aktivisering, deltakelse og utvikling kan man vel ikke annet enn å håpe på flere midlertidige prosjekter i tiden fremover.
Kilder:
Bymiljøetaten – Oslo kommune: Assisterende direktør Fredrik Martinussen