Hvordan reiser arkitektene boligspørsmålet i 2018?

by Alf Jørgen Schnell in


Nasjonalmuseet – Arkitektur ble utstilling Boligideer og boken Hva er en god bolig? nylig lansert. Må vi tilbake til fremtiden for å utvikle gode boliger?

Tekst: Alf Jørgen Schnell og Sigurd Oland Nedrelid, nettredaktører for KOTE.

Arkitekter i arbeid. Johan-Ditlef Martens og Ketil Moes bok Hva er en god bolig? ble lansert på Nasjonalgalleriet – arkitektur. Samtidig ble museets faste utstilling Boligideer: Fra arkitektursamlingen – 1920 til i dag åpnet. Her, et bilde som ikke ble vist, av arkitekt Sverre Pedersen med assistenter i 1942, foto: Wikipedia/NTNU UB

  • Bok: Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017, av Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe, Universitetsforlaget 2018.
  • Utstilling: Boligideer: Fra arkitektursamlingen – 1920 til idag. Ny fast utstilling på Nasjonalmuseet – arkitektur. Kurator: Talette Rørvik Simonsen.
  • Utstilling: Visning. Utstilling på Nasjonalmuseet – arkitektur, åpner 27. april 2018. Kurator: Nina Berre.

I likhet med en del andre arkitekturbøker solgt på Nasjonalmuseet er ikke boken bare stor, den er også like dyr som en kvadratmillimeter i Oslos boligmarkedet (499 kr). Heldigvis byr Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe også på forelesning under lanseringen.

Forfatterne peker på sykliske bølger i boligmarkedet. Fra liberalisme til styring tilbake til liberalisme, med en relatert velferdspolitikk fra filantropi til generelle støtteordninger til dagens målrettede bostøtte.

Som gode arkitekter mener Martens og Moe å kunne vise utviklingen morfologisk. Fra trangbebodde bygårder, til åpne drabantbyer, tilbake til dagens situasjon hvor utbyggere fortetter for solen for å heve profitt (s. 393 i boken) . Også leilighetene har vendt tilbake til start: fra årestuenes multifunksjonelle ettroms, til spesialiserte rom med hver sin funksjon, tilbake til små leiligheter hvor alle funksjoner samles i ett rom. Det fremste eksemplet på dette? ”33 m2 for 3,3 millioner i 2017, alt i ett rom”, messer forfatterne.

Hva med å vise et bilde av Harald Hals som ligger i hvit forskerfrakk over ett av sine Oslo-kart som om byen var hans laboratorium?

Foredraget avsluttes med en rask kommentar av Erling Dokk Holm: ”det sies veldig mye bra om byutvikling og boligbygging i dag, og mye av dette kommer fra eldre menn”.

Han har kanskje rett i det. Hvis du har opplevd ulike boligregimer er det kanskje lettere både å forstå, og kritisere, samtiden. Samtidig er det et problem hvis det bare er menn det er snakk om, for mye urban kritikk har nettopp handlet om problemene ved den all-vitende arkitekt/utbygger-mannen.

Men dette får Dokk Holm frem ved å påpeke at målet bør være at innbyggerne "behandles som subjekter og ikke objekter". Det objektiviserende blikket var imidlertid mer tilstede i utstillingen som ble åpnet.

Boligpolitikken setter preg på byens tekstur. Liberalismen på 1800-tallet skapte trange gårder, politikk åpnet så for luft og lys, og nå er vi tilbake til fortetting i dagens markedstyrte boligmarked, påpekte Johan-Ditlef Martens på Nasjonalmuseet - Arkitektur den 1. mars.

Boligideer, en noe idéløs utstilling

I utstillingen Boligideer kan du på en vegg se historiske blikk over bolig- og byutviklingen fra 1850 til 2018, med kategoriseringer lik de vi finner i Hva er en god bolig?. Perioden 1981 – 2018 kategoriseres som ”Nyliberalisme. Fritt marked. Deregulering. Privatisering. Økt klasseskille”. Det er et tankekors at enkelte hevder at ”nyliberalismen” ikke eksisterer, samtidig som ”minstestandarden for toroms reduseres fra 40 til 35 m2 i Oslo kommune” i 2013, som vi kan lese på utstillingen.

Den viktigste delen av utstillingen er imidlertid en rekke modeller og tegninger for ulike byggeprosjekter i Oslo. Her finner vi blant annet planlegger og arkitekt Harald Hals´ modell for Torshovbyen, en modell for Lambertseter fra 1961, og ”Forslag til Sanering av Grünerløkka” fra samme år, av Dag Rognlien og Robert Esdaile. Kun kirken på Birkelunden skulle bestå, omkranset lamellblokkene på ruinene av Thorvald Meyers kvartalsbebyggelse.

Slike modeller ble laget på en tid hvor byplanleggeren og arkitekten nettopp så byen slik, ovenfra ned. Men det er rart utstillingen ikke problematiserer dette blikket mer.

Progressive krefter bør kjempe mot kapitalkrefter og boligspekulering og for rimeligere boliger, men vi bør komme dit utenom tegnekontorene til de autoritære mesterarkitektene eller byplanleggerne. Hva med å vise et bilde av Harald Hals som ligger i hvit forskerfrakk over ett av sine Oslo-kart som om byen var hans laboratorium? Eller noe helt annet, hva med å invitere oss inn i en leilighet i en av blokkene bygd på Bøler?

Tilbake til framtiden

Vi håper utstillingen Visning i Sverre Fehn-paviljongen i slutten av april gir oss flere ideer enn Boligideer. For i sistnevnte reises boligspørsmålet på en lite overbevisende måte. 

Vi håper Visning lar seg inspirere av Eirik Willysons diktsamling fra 2016. I Meglers Marked: Poesi fra en boligjakt  som du finner i gavebutikken på museet til en rimelig pris!   kommer absurditeten i dagens boligmarked tydelig frem. Hva er vel mer effektivt enn å lime dagens svulstige boligannonser inn i en bok som om de var dikt?

En av annonsene Willyson møtte da han var på boligjakt hadde et bilde av en leilighet med interiør fra 70-tallet. På side 87 har Willyson stablet annonsens setninger over hverandre:

Vil du

tilbake til framtiden

eller bli her?

Det er kanskje der vi står nå. Hvis vi skal løse boligspørsmålet, må vi tilbake til framtiden. Vi må igjen begynne å tro at en annen tilværelse er mulig, at verden er åpen. For å komme dit har vi kanskje mye å lære av historiske boligbøker. Men utstillingene våre bør nok bli mer kreative, og vise oss at det ikke er planene og tegningene fra etterkrigstiden vi vil ha, men optimismen til arkitektene fra etterkrigstiden! Den får du ikke nødvendigvis frem bare ved å vise noen modeller.