Er du lei av å spare til bolig?

by Alf Jørgen Schnell in


Tre teser om DNBs nye sparekampanje Ingenting

Ingenting: Spar til ingenting, eller hva du vil. Så lenge du sparer. 

Tekst: Alf Jørgen Schnell,
masterstudent i samfunnsgeografi og nettredaktør 


I går var jeg ute og gikk i Oslo. Så kom plutselig en prosjektil susende mot meg. Det var en reklamekampanje fra DNB festet på trikken som traff meg. ”Kanskje trenger du Ingenting™?” Forrige gang DNB kontaktet meg, var det for å si at jeg burde spare til bolig. Den gangen var jeg ifølge bankens nettside ”bare ett tastetrykk” fra å opprette en BSU-konto. Men nå var det altså ingenting som traff meg på trikkestoppet. Banken inviterer meg til å spare til noe annet enn bolig/lån. 

Tilbake hjemme i trygge omgivelser trekker jeg tre tentative konklusjoner.

1. Før var oppsamling og forbruk tilsynelatende delt, nå er de forent. Først sparte du, så konsumerte du. Eller så kjøpte du, og så samlet du det hadde kjøpt. Nå kan jeg imidlertid gå inn på DNBs nettside, som trikken reklamerte for, og ”kjøpe” produktet Ingenting™. Viser jeg banken at jeg har kjøpt ”Ingenting™-sparemål” i DNBs nye app Spare, det vil si spart 199 NOK, gir de meg en boks som ligner den telefonen min ble solgt i, med ingenting oppi. Spare- og kjøpeidentiteten er altså kombinert i én. Dette ser jeg også i DNBs løsning morsom sparing eller mikrosparing som de også kaller det. Du aktiverer ordningen gjennom spare-appen kampanjen reklamerer for, og hver gang du bruker bankkortet ditt blir litt penger satt av til sparekontoen. Som banken kommenterer: ”Husk at jo mer du bruker kortet, dess mer penger blir det på sparekontoen.” Vi kjenner vel dette også fra ideen om at vi sparer på å kjøpe på salg. I én bevegelse er du både konsument og sparer!

2. Før oppfordret banken meg til å spare til noe, nå til ingenting. Markerer dette et brudd på en 200-års lang virksomhet, hva den konservative økonomen Arnljot Strømme Svendsen kalte den norske spareideologien? Når sparebankene ble opprettet på 1820-tallet var det for å oppfordre deg til å ta vare på deg selv i tilfelle du ble syk. Velferdsstaten har i ettertid blitt utbygd, men staten og bankene har likevel fortsatt å lokke folk til å spare med ulike formål. Bankene sa, opprett en BSU-konto, så kan du ”realisere boligdrømmen” din! Eller som DNB sa i fjor: spar litt nå, så kan du dra på ferie til Marokko! Nå kan du imidlertid åpne Spare-appen din, og opprette et ”ingenting-spareformål”. Jeg noterer meg følgende: det har vært en utvikling i spareformål: helse, bolig, forbruk, og nå altså ingenting. Du sparer simpelthen for sparingens skyld. Spareideologien har kanskje vært så vellykket at den ikke trenger en legitimerende grunn for å få folk til å spare? Eller er det som DNB sier, kanskje trenger vi ingenting lengre? Mest sannsynlig er det vel at banken sier det samme som min lokale sparebank sa til meg på skolen: spar litt nå, kjøp noe fint imorgen.

3. Ved å peke på alternativer til de vanlige spareformålene åpner Ingenting for å redefinere sparing. Vi kan selvfølgelig fortsette å spare til for eksempel bolig. BSU gir deg for eksempel nok ”egenkapital” til å kjøpe masse gjeld/bolig, og du kan overvåke BSU-kontoen din gjennom appen Spare. Det vil si, fortsette den noen ganger vage, andre ganger overtydelige linjen mellom det å være sparer og konsument. Vi kan først ”kjøpe” Ingenting™, for å så bruke de oppsparte pengene på ting senere. Vi kan kjøpe hus/gjeld, og ta opp mer gjeld i huset gjennom rammelån. Men kampanjen åpner også for at vi kan fylle DNBs tomme pappboks ”Ingenting™” med hva vi vil. Vi kan endelig selv bestemme hva vi sparer til. Vi kan gripe muligheten DNB gir oss til å se på Ingenting som hva diskursteorien kaller en flytende eller tom betegner, et tegn som gjør at en praksis som sparing får et nytt innhold og bindes til nye ideer. Vi kan fylle ”sparing” med nytt meningsinnhold ved å spare til noe annet.

Mange sier at sparing får en til å tenke fremover i tid. Vi kan kanskje sette dette i motsetning til gjeld, som fryser fremtiden. Sosiologen Maurizio Lazzarato kommenterer i sin bok The Making of Indebted Man: ”Hovedårsaken til denne rare følelsen av å leve i et samfunn uten tid, uten muligheter, uten brudd, er gjeld” (2011, s. 47). Mye sparing i dag tar form av å spare for å klare egenkapitalkravet for å ta opp boliggjeld. Kanskje vi kan motvirke denne tendensen med å spare til ting som binder oss til tid og gjeld ved å spare til noe helt annet? 

Jeg åpner spare-appen, starter et ”ingenting-spareformål”. Hva dette betyr er at appen gir deg anledning til selv å bestemme hva du skal spare til, istedenfor de andre foreslåtte kategoriene appen tilbyr, så som ”klær og sko”, ”reise”, ”hus og hjem” eller ”pensjon”. Jeg fyller ingenting-formålet med 199 kroner. Appen åpner for at du kan navngi ingenting-spareformålet hva du vil. Jeg fjerner ”ingenting” og forsøker meg med: ”anarkistisk bankvirksomhet”. Løper så ned til DNB for å hente pappboksen min.