DEN FEMTE FASADEN  – ET MANGFOLD AV MULIGHETER PÅ GRØNNE TAK

by KOTE in ,


(«Forsidebilde») Foto: Simo Räsänen

(«Forsidebilde») Foto: Simo Räsänen

Vegetasjonskledte tak har fått økt oppmerksomhet etter hvert som fortetting og utbygging legger stadig større press på urbane grøntarealer. Grønne tak kan planlegges som rekreasjonsområde og oppholdsplass, dyrkingsareal og arena for birøkt eller habitat for lokale planter, fugler og insekter. Samtidig er det et økende behov for produksjon av strøm fra fornybare kilder. Urbane takflater har stort uutnyttet potensiale, og kan brukes til lokal energiproduksjon ved hjelp av solceller. Hvordan ivaretas hensynene, både til rekreasjon, matproduksjon, strømforsyning og biologisk mangfold på bygningers «femte fasade»?
                                                             Taran Aanderaa, Landskapsarkitekt, redaksjonsmedlem

 

GRØNNE GODER: FLOMDEMPING, LUFTKVALITET OG TEMPERATURREGULERING

Taktekking med gress og torv er en gammel tradisjon i Norge. I moderne tid har imidlertid grønne tak fått økt oppmerksomhet, blant annet på grunn av fordelene knyttet til håndtering av overvann. I gjennomsnitt holdes så mye som 50 % av årsnedbøren tilbake på grønne tak. Transpirasjon og evaporasjon fra planter og jord fører vannet tilbake til atmosfæren. På denne måten kan grønne tak være et effektivt flomtiltak ved å redusere vannmengdene som ender i avløpsnettet.

Grønne tak er en gammel tradisjon i Norge. Torvtakene ga god isolasjon og varmeregulering inne i byggene. Her fra Heidal i Oppland. Foto: Lars Roede

Grønne tak er en gammel tradisjon i Norge. Torvtakene ga god isolasjon og varmeregulering inne i byggene. Her fra Heidal i Oppland. Foto: Lars Roede

I tillegg til å dempe flomtopper, bidrar vegetasjonskledte tak med å regulere inneklima i bygg. Jord og planter har en isolerende effekt som reduserer behovet for oppvarming i vintermånedene og nedkjølingsbehovet om sommeren. Samtidig beskytter vegetasjonen taket mot intens varme og stråling, og plantene fanger svevestøv og demper støy. Dette øker takets levetid og gir et sunnere, renere og grønnere bymiljø.
 

URBANT JORDBRUK: HØNS OG HONNING I HØYDEN

Dyrking på grønne tak har også blitt vanligere de siste årene, og varierer fra små naboinitiativer til store, kommersielle produksjonsarealer. I prinsippet kan de fleste vekster dyrkes fram på tak. Eksempelvis produseres det både ris, aubergine og soya på City Farm i Tokyo, og på Brooklyn Grange i New York dyrkes frukt og grønnsaker.  Det flere dekar store taket på Brooklyn Grange rommer i tillegg bikuber og høns. Også birøkt i byen har blitt mer populært. Birøkterlaget ByBi ble etablert høsten 2012, og har som mål å gi Oslos pollinerende insekter bedre forhold gjennom birøkt, kurs og aktiviteter. ByBi er blant annet involvert i bieprosjektet på taket av PWC-bygget i Bjørvika hvor det er installert to bikuber. I løpet av 2015 produserte kubene her hele 80 kilo honning.

De fleste planter kan dyrkes fram på tak. Her fra Brooklyn Grange i New York. Foto: Julie, flickr.

De fleste planter kan dyrkes fram på tak. Her fra Brooklyn Grange i New York. Foto: Julie, flickr.

Utsikt og gode solforhold er kvaliteter som kan utnyttes til å skape attraktive oppholdsplasser på tak. Grønne tak gir muligheten til å disponere en egen hageflekk, selv i svært urbane områder. Både for leiligheter på Fornebu og i Barcode er privathager på bakkeplan erstattet med grøntarealer på takene. Grønne tak kommer også som et krav til alle nye bygg i Hovinbyen, da den tette boligstrukturen som planlegges her, vil gå på bekostning av grøntarealer på bakken. I den tette byen kan nabolagshager og private takterrasser bidra med å dekke behovet for rekreasjons- og oppholdsarealer. 

FRISTED FOR TRUEDE ARTER

Grønne tak kan også gi habitatmuligheter for mange planter, insekter og fugler. Undersøkelser fra Sveits viser at flere truede arter har funnet et fristed på grønne tak etter hvert som habitatområder på bakken forringes eller ødelegges. Bare på ett tak ble det funnet 79 ulike biller og 40 edderkopper, mange av dem sjeldne eller truede arter. Miljøbelastninger som trafikk, forurensning og støy som påvirker urbane grøntarealer på bakken er mindre fremtredende på tak. Grønne tak kan dermed supplere annen grønnstruktur ved å tilby hekke- og hvilesteder for fugl eller arealer for truede naturtyper og artssamfunn. Eksempelvis har det hekket vipe, tjeld og rødstilk på taket til IKEA i Åsane over flere år. På taket til Fornebusenteret etterliknes den truede og lokalt tilhørende naturtypen kalktørreng. Variasjon i jordtykkelse og plantesammensetninger skaper en mosaikk av mikrohabitater som er utgangspunktet for en rik flora og fauna.

ENERGIPRODUKSJON PÅ TAK: SOLSKINN SOM ENERGIKILDE

Solenergi er den raskest voksende energikilden i verden. Fordi solcellepaneler er mer effektive ved lavere temperaturer, er solenergi en gunstig energikilde, også i Norge. På Fornebusenteret dekkes 5 – 10 % av energibehovet av en 2000 m2 solcellepark på taket. Installering av solceller på taket av privathus har også skutt fart, og flere strømleverandører tilbyr nå å kjøpe overskuddsstrømmen for å gjøre det gunstigere å installere egne solceller. Solcellepaneler kan installeres på de fleste eksisterende bygg og utgjør et viktig tiltak for å dekke energibehovet i byene med lokalprodusert, fornybar strøm.

FUNKSJONSBLANDING GIR FORDELER

De mange mulighetene for vegetasjon og energiproduksjon på tak utgjør tilsynelatende konkurrerende hensyn. Et besøk på Green Roof Institute i Malmø ga imidlertid større innsikt i temaet. Ved instituttet forskes det på hvordan ulike helninger, jordsmonn og plantesamfunn på tak fungerer i kombinasjon med solceller, fuglekasser og insektliv. Konklusjonen, etter 16 års forskningsarbeid, er at mange av tiltakene som kan gjennomføres på tak i stor grad forsterker hverandre positivt.

Et viktig funn er hvordan grønne tak og solceller i kombinasjon både øker solcellenes produksjonsevne og samtidig gir flere skjulmuligheter og mikrohabitater for fugler, planter og insekter. Vegetasjonen på taket vil ha en kjølende effekt på solcellene, og forhindrer dermed overoppheting. På denne måten kan det produseres strøm på svært varme dager og solcellene blir mer effektive. Skråstilte solceller kan i tillegg sikre nødvendige skjulesteder for fugl og fugleunger. Mange sjeldne fugler som vipe, storspove og rødstilk har vist seg å kunne utnytte grønne tak som hekkeplass, men er avhengig av skjulesteder for å kunne oppfostre ungene trygt. Bak solcellepanelene kan ungene gjemme seg for rovfugl til de er store nok til å kunne fly på egen hånd.

Skråstilte solcellepanel vil også skape større variasjon mellom fuktig og tørt, og i skygge- og solforholdene på taket. Varierte mikrohabitater gir en rikere flora, som er en forutsetning for å sikre tilstrekkelig pollen- og nektartilgang for både tambier og ville pollinatorer gjennom sesongen. Dette gir muligheten til å drive birøkt på tak.

Mer enn 75 % av de viktigste matplantene i verden er helt eller delvis avhengig av insektpollinering. En variert flora skaper et rikere insektliv og gir dermed et godt grunnlag for urbant jordbruk i stor eller liten skala. Varierte og artsrike grønne tak byr også på opplevelsesverdier for mennesker samtidig som dyrking og birøkt gir muligheten for interaksjon og større forståelse for økologiske sammenhenger. 

Solceller i kombinasjon med grønne tak gir mer effektiv energiproduksjon enn solceller alene. Foto: Aloha Jon

Solceller i kombinasjon med grønne tak gir mer effektiv energiproduksjon enn solceller alene. Foto: Aloha Jon

KONKLUSJON: ETT TAK, ET MANGFOLD AV MULIGHETER

Denne artikkelen har belyst hvordan ulike tiltak for grønne tak kan forsterke hverandre positivt, og bør planlegges i sammenheng. Ved å integrere flere funksjoner, oppnås attraktive tak som ivaretar rekreasjonsverdier og biologisk mangfold, demper flomtopper og øker byers selvforsyningsgrad. Et viktig stikkord her er variasjon. Tak med variert jordtykkelse, programmering og pantesammensetning ivaretar et mangfold av funksjoner og sikrer grønnere, mer bærekraftige byer. Byenes «femte fasade» ligger der, i stor grad uutnyttet, og venter på å tas i bruk til nye formål.